onsdag 7. mai 2008

digitale verktøy i konflkt med ulike lover?

Jeg ser denne delen av oppgaven som bare en kort skriftlig del ved siden av bloggen. Her forstår jeg ut i fra oppgaveteksten at det ikke trenger å være en oppgave som skrives, men at det blir mer som et vedlegg ved bloggen i klasserommet mitt, likt et refleksjonsnotat.

Hvordan kan bruk av digitale verktøy komme i konflikt med Personopplysningsloven, Lov om Opphavsrett og Etikk?

Ulike digitale verktøy brukt i undervisningsammenheng, kan være til stor nytte både for elever og lærere. Jeg ser ut i fra elever som jeg kjenner med lese- og skrivevansker, at et slikt opplegg kan fungere greit. Det finnes fra før digitale bøker som elever kan bruke i undervisningen, og det fungerer veldig greit. Da kan elevene lytte til ukas pensum, samtidig som de bruker boka. Dette kan, erfaringsmessig, føre til at elevene øker sin faglige bakgrunn. Jeg har selv sett at elever på ungdomsskole har gått opp to til tre karakterer med en slik lydbok. Derfor ser jeg at en lydforelesning kunne ha vært veldig bra for disse elevene, hvor de kunne ha gått inn og lyttet til den flere ganger, i stedet for bare ei undervisningsøkt på skolen.

Bruk av PowerPoint i tillegg er for meg positivt. Elever som sliter lesemessig, kan dermed få mindre tekst, men allikevel få essensen av det de andre leser. Dermed mister ikke disse elevene det viktigste innenfor et tema, og de kan lettere selv navigere seg gjennom en tekst. Dette kan da kanskje være med på å heve deres motivasjon og mestringsfølelse gjennom å få til en tekst på egenhånd.

Selv om bruken av disse digitale verktøyene er veldig bra, kan en kanskje komme i konflikt med Personopplysningsloven, Lov om opphavsrett og etikk. Gjennom norsk lov kommer det frem at en ikke på noen omstendigheter har lov til å kopiere en annen sitt verk. Dette kan nok kanskje fort skje om en lærer skal lage ei lydforelesning fra ei bok i klassen. Det er da veldig viktig at læreren er obs på dette, og at han da lager et eget opplegg fra ulike kilder og deretter bruker egne ord i forelesningen. Om læreren gjør dette, er det ikke hele stykker som er tatt fra en tekst, og konflikten oppstår dermed ikke. Samtidig må læreren være observant på at han må få med de ulike kildene han har brukt på slutten av den forelesningen, da loven sier at en skal alltid sette navnet på den som eier det brukte verket på en oppgave og lignende.

Ved å publisere en slik lydforelsning og/eller annet bruk av digitale verktøy, bør en også være for forsiktig i forhold til personopplysningsloven. Personopplysningsloven er:

Lovens formål
Formålet med denne loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.
Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.
Gjennom denne loven må jeg som lærer påse at ikke det på noen måte kan komme frem personlige opplysninger om elvene i denne sesjonen. Det vil da si at om det skal legges ut for alle elever, må en se til at det ikke vises til noen enkeltelever gjennom den lydøkta.

Når en også lager slike lydforelesninger, er det jeg som lærer som har rettighetene til disse. Det betyr da at alle elevene må bli kjent med hva reglene er i forhold til dem, og jeg må også avklare mine forventninger ovenfor denne problematikken. Det vil da si at jeg kan for eksempel si at det er greit at det brukes i andre situasjoner, men om jeg ikke vil det, kan ikke elevene laste dette ned fra siden og bruke det i en annen setting. Dette er noe som bør komme godt frem for elevene, og vi må sammen komme til enighet om hvordan vi bruker de ulike lydforelesningene.